Film

Ukas medienyhet

Se og hør har hatt en nedgang i opplagstallet etter at Håvard Mælnes (bildet) ga ut boka om mange av medienes hemligheter. Opplagsfallet er på nesten 10 %, men avsløringsboka er ikke den eneste grunnen til nedgangen. Se og hør prøver å finne andre forklaringer enn Mælnes-boka på nedgangen, som at et nytt magasin som heter "På TV" har kommet ut, og Se og hør har opprettet en nettutgave av bladet. Se og hør har ikke fått særlig bra omdømme i media de siste årene og etter at bladet startet med to opplag i uka har salget gått ned.

Magasinfremside

I forrige uke tok noen elever bilder av hverandre som vi skulle bruke i medietimen i dag. Vi prøve ut forskjellige nettsteder der vi kan gjøre mye gøy med bilder som vi laster opp. Sidene vi prøvde ut i dag var http://bighugelabs.com/flickr/ og http://www.magmypic.com/ På de sidene kunne vi lage uekte fremsider av noen av verdens største blader, og på en annen side kunne vi lage musikkvideoer. Resultatene ble mange og varierte.

- Film noir -

Film noir betyr direkte oversatt mørk film. Denne typen film ble mye brukt i USA på 1940- tallet. Den har røtter helt tilbake til 1930- årene og gangsterfilmene på den tid. Stilen har hatt stor innflytelse på filmhistorien siden den kom.

I disse filmene blir det brukt lite lys, og det er ofte mye skygge i bildet. Film noir er ingen bestemt sjanger, men heller et begrep kritikerne brukte om en film i ettertid. Det var ofte dystre og mørke spenningsfilmer og kriminalfilmer som fikk denne betengnelsen. Filmene handlet ofte om privatdetektiver, politimenn og vakre, intellegente kvinner.

Referat av kap 2

Noen mener at mediene kan påvirke oss til å tro hva som helst, mens andre mener at det er den personlige kommunikasjonen som styrer hva vi mener. Sannheten ligger et sted mellom, og de påvirker oss ikke så mye som mange tror. Et eksempel på dette er dersom en film får dårlig omtale i mediene, kan den likevel få stor oppmerksomhet blant publikummet.

Vi kan dele påvirkningen av mediene i 3 faser:
* Kjennskap - mediene kan gjøre navn eller et produkt kjent blant allmennheten. Jo mer vi hører om et nabn eller et produkt, jo bedre husker vi det.

* Holdningsendring - Mediene kan bekrefte eller endre våre holdninger til ulike spørsmål. De kan for eksempel få noen til å endre meninger om viktige politiske spørsmål, slik at de kanskje til og med skifter parti.

* Handling - Mediene kan endre oppførselen vår, slik at vi kanskje oppfører oss annerledes enn vi ellers ville gjort uten mediene sin påvirkning.

Ukas medienyhet..

Den 20.11.07 mottok fire modige journalister Den internasjonale pressefrihetsprisen i New York.

Tidligere i høst offentliggjorde CPJ (The Committee to Protect Journalists) at de ville hedre russiske Dmitrij Muratov, pakistanske Mazhar Abbas, mexicanske Adela Navarro Bello og kinesiske Gao Qinrong med denne prisen. De var alle journalister som hadde risikert livet eller friheten for å rapportere om saker av global betydning.

Prisdelingen foregikk i New York, og ble ledet av sjefsredaktøren i Reuters, David Schlesinger og administrerende redaktør og nyhetsanker i NBC, Brian Williams.

Styreleder i CPJ, Paul Steiger har uttalt at journalistene blir hedret fordi de har viet seg til nyhetsjournalistikken selv om de har vært i stor fare. Han sier også at dette er en gjeng med journalister som har vært i noen av verdens farligste land for å rapportere.

De har ikke bare drevet med god journalistikk, men også kjempet for pressefriheten. Muratov, Abbas og Navarro har kjempet for rettferdighet på vegne av drepte kolleger, mens Gao har holdt ut åtte år i fengsel. "De har inspirert oss med sitt mot," sier CPJ.

PFU

PFU er forkortelsen for pressens faglige utvalg, som er et klageorgan som er opprettet av Norsk presseforbund. Medlemmene er fra presseorganisasjonene og allmennheten. De behandler klager mot pressen både trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner.

Vær varsomplakaten er et reglemang for hvordan god presseskikk er. Det er begrenset hva en kan publisere i pressen, og vær varsomplakaten inneholder eriske normer og regler helt fra hvordan en skaffer informasjon til presentasjonen av saken.

Under kap. 3 "Journalistisk atferd og forholdet til kildene" er 3,2 et viktig punkt.

"3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særlig strenge krav til kildekritikk."

GD dømt til PFU
Den 23.1.1999 skrev Gudbrandsdølen Dagningen en artikkel med overskriften: "Kapteinen promillemistenkt". Artikkelen handler om at kapteinen på "Hanne Christine" kunne ha vært beruset da båten grunnstøtte inn i et byggefelt i Halnes i Sogn og Fjordane. Senere står det: "Ved 17-tida fredag ettermiddag satt kaptein (navnet) i avhør ved Vågsøy lensmannskontor. I et intervju med NRK etter grunnstøtingen fortalte kapteinen at han sovnet ved roret."

Klageren (kapteinen representert ved advokat) viser til blodprøven som "avviste promillemistanken", og anfører at "det antas at (navnet) fikk et blodtrykksfall og på denne bakgrunn "sovnet" ved roret. Videre peker klageren på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, hvor det går fram at en skal "unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje", samt punkt 4.7, "Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasjer". Videre anføres det at en "relativ klar retningslinje i denne sammenheng er at en skal "avstå fra identifikasjon i kriminal- og rettsreportasjer."

Gudbrandsdølen Dagningen har brutt god presseskikk.