Mediehistorie i Norge fra 1763 - 2006.

Norges første avis kom i 1763 og het «Den Norske Intelligenz-Seddeler.» Den inneholdt hovedsaklig annonser og innsendte meningsytringer som gjerne ble besvart av andre innlegg. På grunna av dette ble de tidlige avisene en arena for debatter og lokale saker som avisene i København ikke interesserte seg for.

I 1839 utvikler franskmannen Louise Daguerre en metode som gjør det mulig å fryse et visuelt inntrykk. Noen år etter ble fotografiet populært her i Norge også, og alle som ville betale fikk sitt eget portrett på stueveggen.

Norsk Telegrambyrå (NTB) ble opprettet i 1867 i Christiania. Dermed fikk avisene et sterkere nyhetspreg.

I 1873 kom den første samiske avisen ut. Den første samiske avisen Muitalægje kom i 1873. De 33 numrene som kom ut, hadde fokus på opplysning. De senere utgavene hadde fokus på opplysning og politisk agenda. Avisen arbeidet også veldig hardt fot å få politikeren Isak Saba inn på Stortinget. Han ble den første samiske på Stortinget i 1906, da han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen.

I 1904 kom grammofonen. Den var dyr, og fantes som regel bare i kafeer og i forbindelse med underholdning. Samme år ble den første kinoen i Norge åpnet i Christiania. I løpet av 7 år var det hele 150 kinoer i hele landet. Ikke lenge etter, i 1906 kom de første norske spillefilmene.

I 1925 får Norge sin egen kringkastingstasjon. Denne var privat og befant seg i Oslo.

Fram til 1927 var fantes det bare stumfilmer, men i 1927 kom det en film med både lyd og sang. Ikke lenge etter, i 1929, kom også lydbåndet. Dette gjorde det mulig å ta opp og redigere lyd til radioprogrammene på forhånd.

Norsk film A/S ble opprettet i 1932, og slutten av 1930-årene ble en gullalder for norskprodusert film.

I 1933 gjør NRK at kringkastingen blir riksdekkende, og i 1936 begynner de første sportssendingene å bli sendt over radioen. Det var ellers lite underholdning på radioen, så reklamene som ble sendt gjennom hele 1930 årene, var ganske populære.

Det aller første møtet nordmenn fikk med fjernsynet var på en teknologiutstilling i Oslo i 1937.

Under krigen i 1941 blir det innført sensur i radioene, filmene og avisene. De blir brukt til propagandamedier, og folk kunne ikke lenger stole på det som ble formidlet i mediene. Etter 1942 kunne en risikere dødsstraff for å høre på radio, men folk lyttet på skjulte apparater overalt. ”Radio London”, ble en viktig moralsk støtte i kampen mot nazistene.

I 1945, på frigjøringsdagen 8. mai, ble det sendt fra det frie NRK på norsk jord, selv om radionettet var hardt rammet. De hadde blitt ødelagt under krigen, og mange folk hadde mistet mottakene sine.

I 1946 blir krigen tema for mange spillefilmer, og i 1948 bringer bygdekinoen filmene ut til folket. Film ble betraktet som en positiv kulturfaktor, og bygdekinoene fikk suksess. Samme år får Donald Duck sitt eget tegneserieblad.

I 1949 får vi i Norge vår første kvinnelige regissør, da Edith Carlmar debuterte i 1949 med Døden er et kjærtegn. Filmen ble en suksess og toppet kinoinntektene i mange byer.

I 1950 blir det laget en rekke prisbelønne dokumentarfilmer, blant annet Thor Heyerdals «Kontiki.» Denne filmen vant Oscar for beste dokumentarfilm året etter. I 1951 begynte vi i Norge å produsere komedier og humorfilmer og året etter kom barnefilmene. I 1951 inntok fotografiet pressen.

Etter et par år med fotografi i pressen, altså i 1953 blomstrer ukebladene.
I 1954 starter prøvesendinger på fjernsynet, og den 20. august i 1960 åpnes fjernsynet.
Året 1963 skjer det mye. Lanserer Philips lanserer lydkassetten, fjernsynet blir forum for politisk debatt og avisene preges av konkurranse av fjernsynet.

Barneprogram hadde vært på tv siden fjernsynet startet, men i 1971 ble alle barneprogrammene samlet under ett program, som het «Barne- TV.» I dette programmet skulle en lære hverdagslige ting, samtidig som det skulle være underholdende og være gøy for barn.

I 1971 kommer endelig fargefjernsynet til Norge, etter at nesten alle andre landene i Europa har gjort det.

I 1978 blir «se og hør» lansert, etter at reportasjer om vanlige mennesker blir veldig populære.

I 1979 kommer walkmanen til Norge. Sony gjorde det mulig for folk flest å høre på musikk hvor som helt, med en bærbar kassettspiller.

I 1984 får Norge sin andre riksdekkende radiokanal, altså P2.

Etter noen år med forskning og utvikling av teknologi blir «world wide web» lansert i 1990.

I 1992 får NRK konkurranse fra TV2, som skulle ha variert programtilbud, slik som NRK, men TV2 skulle finansieres med reklame.

I 1993 blir GSM-nettet opprettet, og det gjør det mulig å sende sms og mms med mobiltelefonene.

I 1995 kom de aller første nettavisene, men ikke før i 2005 blir de lønnsomme. Nå har nettavisene flere lesere enn papirutgaven, og ingenting tyder på at denne endringen vil snu.

Medienyhet

I dag fikk vi oppgave om å finne en medienyhet vi skulle kommentere.
Jeg valgte å skrive om en medienyhet som handler om SMS meldinger som blir sendt på skjermen under debattprogram.

- TVNorge jukset med antirasistiske meldinger

Nesten i alle debatt- program kan seere sende inn meldinger om meninger og synspunkt de har i forhold til saken som blir diskutert. Men disse meldingene vi ser rulle over skjermen, er det ikke sikkert er i samsvar med det seerne mener.

I saken jeg skriver om hendte det at produsentene lagde egne meninger som en kunne sende på skjermen, for å få balanse i meningene som kom inn. Dette skjedde i programmet «19:30» på TV Norge, der det ble diskutert innvandring. Redaksjonen utelukket meldinger som hadde rasistisk innhold, men meldinger som viste skepsis generelt til innvandrere fikk bli med. For å få balanse i sms'ene som ble sendt inn, sendte redaksjonen selv inn meldinger med innhold som «Ja til et fargerikt fellesskap.» De var også meldinger de kunne sende inn dersom det ble tekniske problemer under sendingen. Jeg mener det er lov å slette meldinger som har rasistisk innhold, men når det er meldinger som ruller over skjermen regner jo de fleste med at det faktisk er seere som sendt inn sine synspunkter.

Ene programlederen som ble spurt angående denne saken, husker ikke detaljert hvordan sms- innsendingene skjedde, men påpeker at han er imot at seere kan sende inn meldinger som kommer på skjermen. Han mener også at slik som det har skjedd her, også skjer i andre redaksjoner og debattprogrammer. Han mener at hele «sms- demokratiet» er oppskrytt, fordi programmet aldri tar opp dialog med seerne som sender inn meldinger, og får høre hva de virkelig mener.

Nå er han programleder i radio og mener de får bedre innsikt i hva lytterne mener, ved å ta opp en dialog med dem. Til slutt i artikkelen er det en medieviter som har kommet med konklusjonen om at debattformen med sms har liten demokratisk gevinst.

Du kan se hvilke kommentarer folk har sendt inn på denne saken ved å gå inn på denne linken :http://www.dagbladet.no/kultur/2007/09/20/512661.html

Artikkelen "Drepenede bilder"

I medie- timen den 19. september skulle vi lage en punktvis oversikt over synspunktene til David Levis Struss i artikkelen: "Drepende bilder" som vi kunne lese på Aftenpostens nettsider den 06.06.06

Kap. 6.
Fotografiet og virkeligheten.

David Lewi Strauss mener:

• "Kameraet er det mest ødeleggende våpenet som finnes for USAs presidenter."
  - Han mener det fordi det viser all elendigheten som finnes, og hvor mye stygt soldatene faktisk gjør mot fangene i krig.
  

• "Vi ser fotografen som har skapt et av de mest ødeleggende symbolene på USA."
  - Med dette mener han at soldatene som tar bilder ødelegger USAs «gode navn og rykte.» Presidenten sier at de følger menneskerettighetene og ikke gjør noe som kommer til å skade mennesker, men når vi ser slike bilder, ser vi at alt bare er løgn.
  

• "Ingen vil trykke bildene. Til det skal de være for grusomme. Men uten at vi har sett dem, er beskrivelsene allerede i ferd med å bli like ødeleggende for USAs troverdighet som de bildene vi husker fra før. "
  - Han mener at bildene er for grusomme til å trykke dem i avisene, men mener at beskrivelsene er i ferd med å ødelegge USAs troverdighet fordi vi har sett så mange grusomme bilder fra før.
  

• "Alle er bilder som har tæret på USAs ære, men hva sier de egentlig?"
  - De forteller hvor mye elendighet krigen fører med seg.
  

• "Fornedrelsen på bildene ligner rasistiske leker på fester i den ekstreme amerikanske høyrevingen."
  - Han mener bildene er så ille som de rasistiske lekene på fester som den ekstreme høyrevingen i Amerika har. Den inneholder grupper som Ku Klux Klan og religiøse sekter, med medlemmer som har ekstreme meninger.
  

• "Først og fremst ligner mange av bildene amatørers mykpornobilder som du kan finne på amerikanske nettsider."
  - Han mener soldatene tar bilder av nakne mennesker/unger, som mest minner om pornoen som finnes på mange amerikanske nettsteder.
  

• «Alle mennesker har en sekk med bilder i hodet som dukker opp og styrer forståelsen straks vi ser et nytt.»
  - Han mener vi mennesker har sett veldig mange stygge bilder av krig og elendighet. Vi tenker på de bildene vi har sett før når vi ser et nytt bilde, dette gjør vi også når vi snakker om temaet.
  

• "Bildene viser tortur i Irak, men har dette umiskjennelige stempelet av amerikansk ungdomskultur. "
  - Med dette mener han at selv om bildene er av tortur i Irak, så er det jo i hovedsak USAs feil at det er krig der. USAs soldater i Irak oppfører seg ikke slik dem skal, og vi vil få et inntrykk av ungdomskulturen i USA er rå og brutal.
  

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1340855.ece

Haarek

Den neste oppgaven vi skal utgføre, er å finne ut hvilken mening de ulike teksttypene har å si i en tegneserie. I denne tegneseriestripa er det bilde og tekst som gir mening, for uten teksta hadde vi ikke forstått poenget. Uten teksten hadde vi bare sett at kvinna mest sannsynlig står å kjefter på mannen sin, mens han ikke tar det så tungt. Rekkefølgen er viktig for å få fram meininga. Bakgrunnen til denne tegneserien er diskret, derfor vil vi som lesere fokusere på figurene.

Tegneren forsøker å gjøre statisk tegning til noe dynamisk, fordi i andre bildet ser vi at kona har flyttet seg. Dersom denne tegnesererien kunne stått i omvendt rekkefølge, hadde den vært helt statisk.

Mediarimen 10.9.07

Tekst er et utvidet tekstbegrep av alle medieuttrykk. Teksttyper kan være skrift, bilder, lyd og levende bilder. Når en kombinerer to eller flere teksttyper på en og samme side, får vi en sammensatt tekst. Eksempler på dette er en tegneserie, mms, hjemmeside eller en sms som inneholder smilys.

Når vi har tilgang og bruker utstyr som kamera, Internett, PC og mobil, har alle muligheter til å være produsenter. Dette er mulig fordi utviklingen har forbedret seg kraftig de siste årene. En produsent er en som lager noe for noen andre. En konsument er en som bruker medieuttrykk, altså en forbruker. Vi er alle konsumenter når vi slår på eller ser på tv.

Statiske tekster er for eksempel bilde som viser noe som er stille. En vanlig tegning eller et bilde er eksempler på det.

Dynamiske tekster er noe som er i bevegelse, som levende bilder/film og lyd.

En tegneserie er en mellomting mellom statisk og dynamisk. Vi ser ett bilde som er helt i ro, men vi skjønner at personen som er tegna skal springe, vinke, kaste noe eller sparke en ball.





Dette bildet er dynamisk, fordi vi ser en tydlig irritert Donald er på tur til å kaste avisa etter noen. Det ser vi på måten han står på, og at han har hevet armen over hodet. Han har også brettet opp armen, klar til "kamp."

Sammendrag av kap.4

Sammensatte tekster inneholder to eller flere teksttyper, som skrift, tekst, lyd, bilde og video/levende bilder. En MMS- melding er et bra eksempel. Den består av både bilde, tekst og kanskje lyd.

Før var avstandene mellom de forskjellige teksttypene store, men etter forbedringen med digitale medier, opptrer teksttypene i en ny sammenheng.
Et godt eksempel på denne utviklingen er nettavisene. Før kunne ingen tenke seg at både en artikkel, bilde og kanskje en kort film kunne vært på en og samme side. Nå i dag er det nesten som en selvfølge.

Før trodde vi at de digitale mediene skulle smelte sammen og bli et supermedium som kunne formidle alt. (konvergens.) Men samtidig i utviklingen skjer også det motsatte, diverigens. Hittil i utviklingen tyder det på at vi forbrukere fortsatt er interessert i digitale medium som spesialiserer seg på ett bestemt område, men samtidig er mange av oss interessert i alt-i-ett maskiner. Eks. er mobiltelefoner som er beregnet til å prate i og sende meldinger med, også har kamera til å ta bilder/video, taleopptaker, radio, kalender, spill og muligheter for internettilgang og bildeoverføring.

Den første mediablogg

Jeg har ingen blogg fra før, men siden læreren sier det, så må vel også jeg lage en. Vi skal bruke bloggen i mediatimene, og for alles del håper jeg den forbedrer seg etterhvert. Jeg vet egentlig ikke noe om blogging fra før, så det kan jo bli spennende. Vi skal legge tekster og bilder om hva vi gjør i timene gjennom året. Neste blogg kommer helt sikkert snart.