Hva ser jeg på TV og hvorfor?

Dagens oppgave var å finne ut hva en ser på tven og hvorfor jeg ser på de programmene. Jeg ser veldig ofte på tv, selv om det ikke er noe interessant som går, slik som når jeg har kommet hjem fra skolen og venter på middag eller venter på at et annet program skal begynne. Etter en skoledag er det godt å legge ser på en myk sofa og bare slappe av noen minutter før det er middag og leksetid. Jeg prøver å se på nyheter en gang iblandt, men jeg leser heller nettaviser for å få med meg siste nytt. Men de programmene jeg ser på fast er somregel reality eller såpeserier:

Mandag:
TV 2: Friends, Hotell Cæsar
TV Norge: 71' Nord, Snabbgrabbar

Tirsdag:
TV 2: Friends, Jakten på Kjærligheten og Grey's Anatomy.
TV Norge: One Tree Hill

Fredag:
TV2: Friends, Hotell Cæsar, Idol, Senkveld, Golden Goal
NRK: Nytt på nytt

Kjendiser som liksomvenner

I uke 42 fikk vi i oppdrag å lage en spørreundersøkelse om mediepåvirkning, og oppfatninger av kjendiser. Vi kjørte spørreundersøkelsen i 1. klasse på Hjerleid vgs.

Målet med spørreundersøkelsen var å få vite mer om forbildet til unge idag.

Kjendisene som var med i spørreundersøkelsen var Lene Alexandra Øien, glamourmodell, Britney Spears, artist, Brad Pitt, skuespiller, Cameron Diaz, skuespiller, Andreas Thorkilssen, idrettsutøver, Otto Jespersen, programleder i Rikets Røst på TV2, Kjell Inge Røkke, gründer, Gerd Liv Valla, tdligere LO leder, Espen "Esther" Pirelli, transvestitt, Mariann Thomassen, artist og idol dommer.

Eksempel på noen av utfallene:

Om Gerd Liv Valla ser vi at synspunktene er ganske like mellom begge kjønn, men guttene synes hun er intelligent der hvor jentene sier hun er morsom.

Her ser vi at gutter og jenter har forskjellige synspunkter, men også felles. Felles her er at begge kjønn mener at Lene Alexandra Øien er falsk og dum, men allikevel synes guttene at hun i større grad enn jentene, er snill, pen og sexy. Jentene derimot synes hun er dyktig.

Forbilder hos de unge

Kjendisene som var med:

Lene A.Øien, Britney Spears, Brad Pitt, Andreas Thorkildssen, Otto Jespersen, Kjell Inge Røkke, Gerd Liv Valla, Espen "Esther" Pirelli, Mariann Thomassen og Cameron Diaz

Som figuren over viser, ser vi at gutter har mannlige forbilder, mens jentene velger begge kjønn. Mens guttene har klare favoritter ligger jentene noe spredd. Vi ser at guttene har Otto Jespersen som sitt største forbilde, mens Cameron Diaz slår an hos jentene.

Det vi fikk ut av denne spørreundersøkelsen er at gutter og jenter har veldig like synspunkter, men stiller seg ofte kritiske til hvorvidt de er interessert i å ha de som venn, eller som et forbilde.

Medienyhet 17. oktober.

"Store nettaviser er minst integrert"

En ny undersøkelse gjort av BI og IJ, viser at de største norske avisene er blandt dem som er minst integrert med resten av mediehuset.

Folk fra BI og fra IJ har utført en undersøkelse av ti norske mediebedrifter for Masterstudiet i flermedial ledelse. De har undersøøkt disse mediebedriftene: Adresseavisen, Agderposten, Avisa Nordland, Bergens Tidende, Dagbladet, Drammens Tidende, NRK Østfold, Romerikes Blad, Stavanger Aftenblad og VG.

Undersøkelsen gjorde de ved at forskerne besøkte mediebedriftene i år og intervjuet nøkkelpersoner. Denne undersøkelsens resultater gjelder nødvendigvis alle bedriftene. To av de påfallende bedriftene som har gjort det bra i internasjonal og norsk sammenheng, ligger rundt midten på en skala om integrasjon.

Drammens Tidene havner på plassen som er minst samordnet. Dagbladet, VG og Agderposten ligger litt lenger mot venstre på skalaen, noe som gjør at det ligger litt bedre an. De nest mest integrerte avisene i undersøkelsen er Aftenbladet, Romerikes Blad og Avisa Nordland.

NRK Østfold, Bergens Tidende og Adressa er de mediebedriftene som oppfyller mest kriterier i undersøkelsen.

Denne undersøkelsen tar for seg og beskriver redaksjonsmiljøene og konkret. Den er den første i sitt slag.

Lederne som ble intervjuet ønsker en sterkere integrasjon.

http://www.journalisten.no/story/49017

Månedens nyhetssak Oktober 2007

I denne timen skulle vi gjøre oppgaver om kampen for demokrati i Burma.

1)
Jeg tror Internett har stor betydning for demokratiet og ytringsfriheten i et land som er relativt isolert fra resten av omverdenen. Jeg tror dette fordi i blogger o.l kan du legge ut bilder, tekst, video og/eller lyd, og hele verden kan se det sekunder etterpå. Dette er viktig for å se hvordan menneskene i et "isolert" land har det, pga at landet ikke slipper inn reportere o.l inn i landet. Myndighetene vil selvsagt prøve å sabotere det innbyggerne skriver og legger ut på nettet, så en må vurdere kilden godt før en burde si med sikkerhet om det virkelig er sant det som står.

Via Internett får innbyggerne i et relativt isolert land mulighet til å bruke ytringsfriheten sin, selv om myndighetene i landet ditt ikke liker det. De kan skrive hva de tenker og føler under forskjellige demonstrasjoner osv, og ikke sitte hjemme å føle at en ikke får gjort noe med situasjonen i landet. På denne måten føler nok innbyggerne de når ut til verden. De store nyhetsredaksjonene bruker annonyme bloggere som kilde, og viderefører informasjonen i avisene neste dag.

2)
Democratic Voice of Burma, er en demokratisk radiokanal som blir sendt fra Norge, men folk i Burma kan ta inn, men det er ulovlig å høre på. I Norge har vi radio mest til underholdning, og nyheter hver halvtime/time, men i Burma bruker en denne radiostasjonen til å nå ut til å nå ut til folket og prøve å senke den millitæ makten som styrer Burma nå.

På nettsiden til Democratic Voice of Burma ser vi mye elendighet. Det er skadde barn og enormt mange bilder som viser demostrasjonene som foregår.

3) De siste nyhetsoppdateringene fra bloggeren "ko-htike" er hvordan en skal hjelpe Burma. Ho vil at alle sender en e-post til epostadressen der en bestiller billetter til OL i Beijing og mase på at Kina skal hjelpe Burma. Visst billettservicen opplever mange tusen e-poster om at de må hjelpe Burma, skjer det kanskje noe.

Medienyhet 10.10.07

Har ikke tro på lokale nettaviser


Medienyheten handler om at lokale nettaviser har vanskeligheter med å oppnå lønnsomhet.

Seniorforsker Sigurd Høst ved institutt for Journalistikk har uttalt at jobbsøkende journalister har lettere for å slippe til i nettredaksjonene enn i papiravisene. Ansatte i nettavisene vokser, og papiravisene har i økende grad vært utsatt for nedbemanninger. Nettavisene får en stadig større posisjon i mediebildet. Studentene ved journalistutdanningen i Oslo skal jobbe i den nyopprettede nettavisen, Journalen.

Han har liten tro på at nettavisene kan ta over mer av det lokale annonsemarkedet, og dermed få ressurser til å bygge ut sine nyhetsprodukter. "Min hypotese, som jeg synes jeg har belegg for, er at folk som vil ha nyheter på nett enten søker etter det store nyhetsbildet nasjonalt eller internasjonalt, eller spesialiserte nyheter."

Orkla har hatt en leserundersøkelse der de har sett at det er mange nettaviser som kommer og går. Det er vanskelig å holde oversikt over alle nettavisene, for de har ikke plikt til å registrere seg noe sted.

Sigurd Hørst mener at oppmerksomheten rundt nettavisene, og deres vekst, har ført til en fornyet interesse for de aller nyeste hendelsesnyhetene. Papiravisene må ta med det viktigste som har skjedd siden sist utgave, men på nettet kan en legge ut ting som nettopp har skjedd. På denne måten blir folk raskere oppdatert. Han mener også at han ikke har forutsettninger for å vurdere om videoinnslag via bredbånd vil komme for fullt også i de små nettavisene

http://www.journalisten.no/story/40588