Mediehistorie i Norge fra 1763 - 2006.

Norges første avis kom i 1763 og het «Den Norske Intelligenz-Seddeler.» Den inneholdt hovedsaklig annonser og innsendte meningsytringer som gjerne ble besvart av andre innlegg. På grunna av dette ble de tidlige avisene en arena for debatter og lokale saker som avisene i København ikke interesserte seg for.

I 1839 utvikler franskmannen Louise Daguerre en metode som gjør det mulig å fryse et visuelt inntrykk. Noen år etter ble fotografiet populært her i Norge også, og alle som ville betale fikk sitt eget portrett på stueveggen.

Norsk Telegrambyrå (NTB) ble opprettet i 1867 i Christiania. Dermed fikk avisene et sterkere nyhetspreg.

I 1873 kom den første samiske avisen ut. Den første samiske avisen Muitalægje kom i 1873. De 33 numrene som kom ut, hadde fokus på opplysning. De senere utgavene hadde fokus på opplysning og politisk agenda. Avisen arbeidet også veldig hardt fot å få politikeren Isak Saba inn på Stortinget. Han ble den første samiske på Stortinget i 1906, da han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen.

I 1904 kom grammofonen. Den var dyr, og fantes som regel bare i kafeer og i forbindelse med underholdning. Samme år ble den første kinoen i Norge åpnet i Christiania. I løpet av 7 år var det hele 150 kinoer i hele landet. Ikke lenge etter, i 1906 kom de første norske spillefilmene.

I 1925 får Norge sin egen kringkastingstasjon. Denne var privat og befant seg i Oslo.

Fram til 1927 var fantes det bare stumfilmer, men i 1927 kom det en film med både lyd og sang. Ikke lenge etter, i 1929, kom også lydbåndet. Dette gjorde det mulig å ta opp og redigere lyd til radioprogrammene på forhånd.

Norsk film A/S ble opprettet i 1932, og slutten av 1930-årene ble en gullalder for norskprodusert film.

I 1933 gjør NRK at kringkastingen blir riksdekkende, og i 1936 begynner de første sportssendingene å bli sendt over radioen. Det var ellers lite underholdning på radioen, så reklamene som ble sendt gjennom hele 1930 årene, var ganske populære.

Det aller første møtet nordmenn fikk med fjernsynet var på en teknologiutstilling i Oslo i 1937.

Under krigen i 1941 blir det innført sensur i radioene, filmene og avisene. De blir brukt til propagandamedier, og folk kunne ikke lenger stole på det som ble formidlet i mediene. Etter 1942 kunne en risikere dødsstraff for å høre på radio, men folk lyttet på skjulte apparater overalt. ”Radio London”, ble en viktig moralsk støtte i kampen mot nazistene.

I 1945, på frigjøringsdagen 8. mai, ble det sendt fra det frie NRK på norsk jord, selv om radionettet var hardt rammet. De hadde blitt ødelagt under krigen, og mange folk hadde mistet mottakene sine.

I 1946 blir krigen tema for mange spillefilmer, og i 1948 bringer bygdekinoen filmene ut til folket. Film ble betraktet som en positiv kulturfaktor, og bygdekinoene fikk suksess. Samme år får Donald Duck sitt eget tegneserieblad.

I 1949 får vi i Norge vår første kvinnelige regissør, da Edith Carlmar debuterte i 1949 med Døden er et kjærtegn. Filmen ble en suksess og toppet kinoinntektene i mange byer.

I 1950 blir det laget en rekke prisbelønne dokumentarfilmer, blant annet Thor Heyerdals «Kontiki.» Denne filmen vant Oscar for beste dokumentarfilm året etter. I 1951 begynte vi i Norge å produsere komedier og humorfilmer og året etter kom barnefilmene. I 1951 inntok fotografiet pressen.

Etter et par år med fotografi i pressen, altså i 1953 blomstrer ukebladene.
I 1954 starter prøvesendinger på fjernsynet, og den 20. august i 1960 åpnes fjernsynet.
Året 1963 skjer det mye. Lanserer Philips lanserer lydkassetten, fjernsynet blir forum for politisk debatt og avisene preges av konkurranse av fjernsynet.

Barneprogram hadde vært på tv siden fjernsynet startet, men i 1971 ble alle barneprogrammene samlet under ett program, som het «Barne- TV.» I dette programmet skulle en lære hverdagslige ting, samtidig som det skulle være underholdende og være gøy for barn.

I 1971 kommer endelig fargefjernsynet til Norge, etter at nesten alle andre landene i Europa har gjort det.

I 1978 blir «se og hør» lansert, etter at reportasjer om vanlige mennesker blir veldig populære.

I 1979 kommer walkmanen til Norge. Sony gjorde det mulig for folk flest å høre på musikk hvor som helt, med en bærbar kassettspiller.

I 1984 får Norge sin andre riksdekkende radiokanal, altså P2.

Etter noen år med forskning og utvikling av teknologi blir «world wide web» lansert i 1990.

I 1992 får NRK konkurranse fra TV2, som skulle ha variert programtilbud, slik som NRK, men TV2 skulle finansieres med reklame.

I 1993 blir GSM-nettet opprettet, og det gjør det mulig å sende sms og mms med mobiltelefonene.

I 1995 kom de aller første nettavisene, men ikke før i 2005 blir de lønnsomme. Nå har nettavisene flere lesere enn papirutgaven, og ingenting tyder på at denne endringen vil snu.