Hva ser jeg på TV og hvorfor?

Dagens oppgave var å finne ut hva en ser på tven og hvorfor jeg ser på de programmene. Jeg ser veldig ofte på tv, selv om det ikke er noe interessant som går, slik som når jeg har kommet hjem fra skolen og venter på middag eller venter på at et annet program skal begynne. Etter en skoledag er det godt å legge ser på en myk sofa og bare slappe av noen minutter før det er middag og leksetid. Jeg prøver å se på nyheter en gang iblandt, men jeg leser heller nettaviser for å få med meg siste nytt. Men de programmene jeg ser på fast er somregel reality eller såpeserier:

Mandag:
TV 2: Friends, Hotell Cæsar
TV Norge: 71' Nord, Snabbgrabbar

Tirsdag:
TV 2: Friends, Jakten på Kjærligheten og Grey's Anatomy.
TV Norge: One Tree Hill

Fredag:
TV2: Friends, Hotell Cæsar, Idol, Senkveld, Golden Goal
NRK: Nytt på nytt

Kjendiser som liksomvenner

I uke 42 fikk vi i oppdrag å lage en spørreundersøkelse om mediepåvirkning, og oppfatninger av kjendiser. Vi kjørte spørreundersøkelsen i 1. klasse på Hjerleid vgs.

Målet med spørreundersøkelsen var å få vite mer om forbildet til unge idag.

Kjendisene som var med i spørreundersøkelsen var Lene Alexandra Øien, glamourmodell, Britney Spears, artist, Brad Pitt, skuespiller, Cameron Diaz, skuespiller, Andreas Thorkilssen, idrettsutøver, Otto Jespersen, programleder i Rikets Røst på TV2, Kjell Inge Røkke, gründer, Gerd Liv Valla, tdligere LO leder, Espen "Esther" Pirelli, transvestitt, Mariann Thomassen, artist og idol dommer.

Eksempel på noen av utfallene:

Om Gerd Liv Valla ser vi at synspunktene er ganske like mellom begge kjønn, men guttene synes hun er intelligent der hvor jentene sier hun er morsom.

Her ser vi at gutter og jenter har forskjellige synspunkter, men også felles. Felles her er at begge kjønn mener at Lene Alexandra Øien er falsk og dum, men allikevel synes guttene at hun i større grad enn jentene, er snill, pen og sexy. Jentene derimot synes hun er dyktig.

Forbilder hos de unge

Kjendisene som var med:

Lene A.Øien, Britney Spears, Brad Pitt, Andreas Thorkildssen, Otto Jespersen, Kjell Inge Røkke, Gerd Liv Valla, Espen "Esther" Pirelli, Mariann Thomassen og Cameron Diaz

Som figuren over viser, ser vi at gutter har mannlige forbilder, mens jentene velger begge kjønn. Mens guttene har klare favoritter ligger jentene noe spredd. Vi ser at guttene har Otto Jespersen som sitt største forbilde, mens Cameron Diaz slår an hos jentene.

Det vi fikk ut av denne spørreundersøkelsen er at gutter og jenter har veldig like synspunkter, men stiller seg ofte kritiske til hvorvidt de er interessert i å ha de som venn, eller som et forbilde.

Medienyhet 17. oktober.

"Store nettaviser er minst integrert"

En ny undersøkelse gjort av BI og IJ, viser at de største norske avisene er blandt dem som er minst integrert med resten av mediehuset.

Folk fra BI og fra IJ har utført en undersøkelse av ti norske mediebedrifter for Masterstudiet i flermedial ledelse. De har undersøøkt disse mediebedriftene: Adresseavisen, Agderposten, Avisa Nordland, Bergens Tidende, Dagbladet, Drammens Tidende, NRK Østfold, Romerikes Blad, Stavanger Aftenblad og VG.

Undersøkelsen gjorde de ved at forskerne besøkte mediebedriftene i år og intervjuet nøkkelpersoner. Denne undersøkelsens resultater gjelder nødvendigvis alle bedriftene. To av de påfallende bedriftene som har gjort det bra i internasjonal og norsk sammenheng, ligger rundt midten på en skala om integrasjon.

Drammens Tidene havner på plassen som er minst samordnet. Dagbladet, VG og Agderposten ligger litt lenger mot venstre på skalaen, noe som gjør at det ligger litt bedre an. De nest mest integrerte avisene i undersøkelsen er Aftenbladet, Romerikes Blad og Avisa Nordland.

NRK Østfold, Bergens Tidende og Adressa er de mediebedriftene som oppfyller mest kriterier i undersøkelsen.

Denne undersøkelsen tar for seg og beskriver redaksjonsmiljøene og konkret. Den er den første i sitt slag.

Lederne som ble intervjuet ønsker en sterkere integrasjon.

http://www.journalisten.no/story/49017

Månedens nyhetssak Oktober 2007

I denne timen skulle vi gjøre oppgaver om kampen for demokrati i Burma.

1)
Jeg tror Internett har stor betydning for demokratiet og ytringsfriheten i et land som er relativt isolert fra resten av omverdenen. Jeg tror dette fordi i blogger o.l kan du legge ut bilder, tekst, video og/eller lyd, og hele verden kan se det sekunder etterpå. Dette er viktig for å se hvordan menneskene i et "isolert" land har det, pga at landet ikke slipper inn reportere o.l inn i landet. Myndighetene vil selvsagt prøve å sabotere det innbyggerne skriver og legger ut på nettet, så en må vurdere kilden godt før en burde si med sikkerhet om det virkelig er sant det som står.

Via Internett får innbyggerne i et relativt isolert land mulighet til å bruke ytringsfriheten sin, selv om myndighetene i landet ditt ikke liker det. De kan skrive hva de tenker og føler under forskjellige demonstrasjoner osv, og ikke sitte hjemme å føle at en ikke får gjort noe med situasjonen i landet. På denne måten føler nok innbyggerne de når ut til verden. De store nyhetsredaksjonene bruker annonyme bloggere som kilde, og viderefører informasjonen i avisene neste dag.

2)
Democratic Voice of Burma, er en demokratisk radiokanal som blir sendt fra Norge, men folk i Burma kan ta inn, men det er ulovlig å høre på. I Norge har vi radio mest til underholdning, og nyheter hver halvtime/time, men i Burma bruker en denne radiostasjonen til å nå ut til å nå ut til folket og prøve å senke den millitæ makten som styrer Burma nå.

På nettsiden til Democratic Voice of Burma ser vi mye elendighet. Det er skadde barn og enormt mange bilder som viser demostrasjonene som foregår.

3) De siste nyhetsoppdateringene fra bloggeren "ko-htike" er hvordan en skal hjelpe Burma. Ho vil at alle sender en e-post til epostadressen der en bestiller billetter til OL i Beijing og mase på at Kina skal hjelpe Burma. Visst billettservicen opplever mange tusen e-poster om at de må hjelpe Burma, skjer det kanskje noe.

Medienyhet 10.10.07

Har ikke tro på lokale nettaviser


Medienyheten handler om at lokale nettaviser har vanskeligheter med å oppnå lønnsomhet.

Seniorforsker Sigurd Høst ved institutt for Journalistikk har uttalt at jobbsøkende journalister har lettere for å slippe til i nettredaksjonene enn i papiravisene. Ansatte i nettavisene vokser, og papiravisene har i økende grad vært utsatt for nedbemanninger. Nettavisene får en stadig større posisjon i mediebildet. Studentene ved journalistutdanningen i Oslo skal jobbe i den nyopprettede nettavisen, Journalen.

Han har liten tro på at nettavisene kan ta over mer av det lokale annonsemarkedet, og dermed få ressurser til å bygge ut sine nyhetsprodukter. "Min hypotese, som jeg synes jeg har belegg for, er at folk som vil ha nyheter på nett enten søker etter det store nyhetsbildet nasjonalt eller internasjonalt, eller spesialiserte nyheter."

Orkla har hatt en leserundersøkelse der de har sett at det er mange nettaviser som kommer og går. Det er vanskelig å holde oversikt over alle nettavisene, for de har ikke plikt til å registrere seg noe sted.

Sigurd Hørst mener at oppmerksomheten rundt nettavisene, og deres vekst, har ført til en fornyet interesse for de aller nyeste hendelsesnyhetene. Papiravisene må ta med det viktigste som har skjedd siden sist utgave, men på nettet kan en legge ut ting som nettopp har skjedd. På denne måten blir folk raskere oppdatert. Han mener også at han ikke har forutsettninger for å vurdere om videoinnslag via bredbånd vil komme for fullt også i de små nettavisene

http://www.journalisten.no/story/40588

Mediehistorie i Norge fra 1763 - 2006.

Norges første avis kom i 1763 og het «Den Norske Intelligenz-Seddeler.» Den inneholdt hovedsaklig annonser og innsendte meningsytringer som gjerne ble besvart av andre innlegg. På grunna av dette ble de tidlige avisene en arena for debatter og lokale saker som avisene i København ikke interesserte seg for.

I 1839 utvikler franskmannen Louise Daguerre en metode som gjør det mulig å fryse et visuelt inntrykk. Noen år etter ble fotografiet populært her i Norge også, og alle som ville betale fikk sitt eget portrett på stueveggen.

Norsk Telegrambyrå (NTB) ble opprettet i 1867 i Christiania. Dermed fikk avisene et sterkere nyhetspreg.

I 1873 kom den første samiske avisen ut. Den første samiske avisen Muitalægje kom i 1873. De 33 numrene som kom ut, hadde fokus på opplysning. De senere utgavene hadde fokus på opplysning og politisk agenda. Avisen arbeidet også veldig hardt fot å få politikeren Isak Saba inn på Stortinget. Han ble den første samiske på Stortinget i 1906, da han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen.

I 1904 kom grammofonen. Den var dyr, og fantes som regel bare i kafeer og i forbindelse med underholdning. Samme år ble den første kinoen i Norge åpnet i Christiania. I løpet av 7 år var det hele 150 kinoer i hele landet. Ikke lenge etter, i 1906 kom de første norske spillefilmene.

I 1925 får Norge sin egen kringkastingstasjon. Denne var privat og befant seg i Oslo.

Fram til 1927 var fantes det bare stumfilmer, men i 1927 kom det en film med både lyd og sang. Ikke lenge etter, i 1929, kom også lydbåndet. Dette gjorde det mulig å ta opp og redigere lyd til radioprogrammene på forhånd.

Norsk film A/S ble opprettet i 1932, og slutten av 1930-årene ble en gullalder for norskprodusert film.

I 1933 gjør NRK at kringkastingen blir riksdekkende, og i 1936 begynner de første sportssendingene å bli sendt over radioen. Det var ellers lite underholdning på radioen, så reklamene som ble sendt gjennom hele 1930 årene, var ganske populære.

Det aller første møtet nordmenn fikk med fjernsynet var på en teknologiutstilling i Oslo i 1937.

Under krigen i 1941 blir det innført sensur i radioene, filmene og avisene. De blir brukt til propagandamedier, og folk kunne ikke lenger stole på det som ble formidlet i mediene. Etter 1942 kunne en risikere dødsstraff for å høre på radio, men folk lyttet på skjulte apparater overalt. ”Radio London”, ble en viktig moralsk støtte i kampen mot nazistene.

I 1945, på frigjøringsdagen 8. mai, ble det sendt fra det frie NRK på norsk jord, selv om radionettet var hardt rammet. De hadde blitt ødelagt under krigen, og mange folk hadde mistet mottakene sine.

I 1946 blir krigen tema for mange spillefilmer, og i 1948 bringer bygdekinoen filmene ut til folket. Film ble betraktet som en positiv kulturfaktor, og bygdekinoene fikk suksess. Samme år får Donald Duck sitt eget tegneserieblad.

I 1949 får vi i Norge vår første kvinnelige regissør, da Edith Carlmar debuterte i 1949 med Døden er et kjærtegn. Filmen ble en suksess og toppet kinoinntektene i mange byer.

I 1950 blir det laget en rekke prisbelønne dokumentarfilmer, blant annet Thor Heyerdals «Kontiki.» Denne filmen vant Oscar for beste dokumentarfilm året etter. I 1951 begynte vi i Norge å produsere komedier og humorfilmer og året etter kom barnefilmene. I 1951 inntok fotografiet pressen.

Etter et par år med fotografi i pressen, altså i 1953 blomstrer ukebladene.
I 1954 starter prøvesendinger på fjernsynet, og den 20. august i 1960 åpnes fjernsynet.
Året 1963 skjer det mye. Lanserer Philips lanserer lydkassetten, fjernsynet blir forum for politisk debatt og avisene preges av konkurranse av fjernsynet.

Barneprogram hadde vært på tv siden fjernsynet startet, men i 1971 ble alle barneprogrammene samlet under ett program, som het «Barne- TV.» I dette programmet skulle en lære hverdagslige ting, samtidig som det skulle være underholdende og være gøy for barn.

I 1971 kommer endelig fargefjernsynet til Norge, etter at nesten alle andre landene i Europa har gjort det.

I 1978 blir «se og hør» lansert, etter at reportasjer om vanlige mennesker blir veldig populære.

I 1979 kommer walkmanen til Norge. Sony gjorde det mulig for folk flest å høre på musikk hvor som helt, med en bærbar kassettspiller.

I 1984 får Norge sin andre riksdekkende radiokanal, altså P2.

Etter noen år med forskning og utvikling av teknologi blir «world wide web» lansert i 1990.

I 1992 får NRK konkurranse fra TV2, som skulle ha variert programtilbud, slik som NRK, men TV2 skulle finansieres med reklame.

I 1993 blir GSM-nettet opprettet, og det gjør det mulig å sende sms og mms med mobiltelefonene.

I 1995 kom de aller første nettavisene, men ikke før i 2005 blir de lønnsomme. Nå har nettavisene flere lesere enn papirutgaven, og ingenting tyder på at denne endringen vil snu.

Medienyhet

I dag fikk vi oppgave om å finne en medienyhet vi skulle kommentere.
Jeg valgte å skrive om en medienyhet som handler om SMS meldinger som blir sendt på skjermen under debattprogram.

- TVNorge jukset med antirasistiske meldinger

Nesten i alle debatt- program kan seere sende inn meldinger om meninger og synspunkt de har i forhold til saken som blir diskutert. Men disse meldingene vi ser rulle over skjermen, er det ikke sikkert er i samsvar med det seerne mener.

I saken jeg skriver om hendte det at produsentene lagde egne meninger som en kunne sende på skjermen, for å få balanse i meningene som kom inn. Dette skjedde i programmet «19:30» på TV Norge, der det ble diskutert innvandring. Redaksjonen utelukket meldinger som hadde rasistisk innhold, men meldinger som viste skepsis generelt til innvandrere fikk bli med. For å få balanse i sms'ene som ble sendt inn, sendte redaksjonen selv inn meldinger med innhold som «Ja til et fargerikt fellesskap.» De var også meldinger de kunne sende inn dersom det ble tekniske problemer under sendingen. Jeg mener det er lov å slette meldinger som har rasistisk innhold, men når det er meldinger som ruller over skjermen regner jo de fleste med at det faktisk er seere som sendt inn sine synspunkter.

Ene programlederen som ble spurt angående denne saken, husker ikke detaljert hvordan sms- innsendingene skjedde, men påpeker at han er imot at seere kan sende inn meldinger som kommer på skjermen. Han mener også at slik som det har skjedd her, også skjer i andre redaksjoner og debattprogrammer. Han mener at hele «sms- demokratiet» er oppskrytt, fordi programmet aldri tar opp dialog med seerne som sender inn meldinger, og får høre hva de virkelig mener.

Nå er han programleder i radio og mener de får bedre innsikt i hva lytterne mener, ved å ta opp en dialog med dem. Til slutt i artikkelen er det en medieviter som har kommet med konklusjonen om at debattformen med sms har liten demokratisk gevinst.

Du kan se hvilke kommentarer folk har sendt inn på denne saken ved å gå inn på denne linken :http://www.dagbladet.no/kultur/2007/09/20/512661.html